pergjem: 2014

Croatia 2014.

Det er ikke særlig originalt å feriere i Middelhavet. Ei heller å seile i dette vennlige havet. For oss var det en uprøvd aktivitet. Så da ble dette 60-årsgaven til min kone Bente. Det er jo slik med romslige gaver, at det kanskje også kan være nyttig for giveren. Men ikke alt for synlig. De som kjenner meg best vet jo at seiling fortoner seg som en pest og plage for meg!!! Derfor tok jeg sjansen: «siden du alltid har likt Middelhavet, og nå også har lært deg å like katamaran-seiling, har jeg gleden av å tilby deg en ukes seilas på Adriaterhavet». Det gikk bra, ingen bebreidelser for ivaretatte egeninteresser. Så da er vi i gang. Kom til Split 22.mai. Ramlet raskt over flott og billig innkvartering 10 min fra havna. Brukte så 2 dager på å se byen og rekognosere i forhold til innsjekk av båt og annet. Båtutleie er big business i Croatia.

Profesjonelle forhold. Alt gikk etter programmet. Kl 18 var vi på egen kjøl i Titan, en 40 fots seilkatamaran med god standard.

BÅTEN: (for landkrabber) Katamaran: Båt med to skrog. 12 m lang og 6 m bred. Romslig cockpit (uteområde på båt) og romslig salong (inneområde på båt) en trapp ned til hver side med 2 store lugarer (soverom på båt) og bad/do, likt på babord (venstre ti havs) og styrbord (høyre til havs). Du går altså rett fra cockpit til salongen uten å klatre. Grei bysse (kjøkken på båt) som del av salongen. Tilsammen om lag 25 kvadratmeter. God tumleplass til å være på sjøen!! I tillegg kommer et gedigent dekk som i baugen (foran på båt) har en svær trampoline egnet for solbad og annen «aktivitet».

For seilere: Nautitech 40 er produsert i Frankrike. Franskmenn kan båt, og har mange anerkjente verft. Denne skuta er 12 tonn og er laget i glasssfiber. En 30 HK Volvo Penta i hvert skrog. Styres uavhengig slik at båten kan snus om egen akse. Seilføringa er litt frøkenpreget. Dette er en turbåt. 40 kvm storseil og genoa på 20 kvm gir ikke mulighet for kappseilas. Men gir trygg seilas i alle vinder. 3 rev i storseilet på 2 m hver. Masta er 12 m. Dessverre har båten ingen «flying sails». En styreposisjon akterut på hvert skrog gir god mobilitet uten å bygge høyde eller ta plass fra cockpit. Fast overbygg over cockpit med stor luke i midten, men uten kalesj.

I planlegginga av denne bloggen, var det meningen å ha med et kapittel om "Kroatia sin historie, kultur, geografi og antropologi". Som vanlig er det mer ambisjoner enn krefter her i gården, så vi rigger ned litt. I alle fall er dette et meget interessant område, med 30ooo år med krig, vekslende makthavere og undertrykte folk. Jo mer jeg leser om dette, jo mer forstår jeg at jeg ikke forstår. Kanskje vi kan komme mer tilbake til dette. Det forunderlige er jo at for knappe 20 år siden var dette en krigssone med etnisk utrensing av beste romerske merke. Verden har ikke gått mye forover siden romerne røvet dette landet fra grekerne for 2000 år siden.

24.mai: Så kom vi oss greit ut fra havna i Split. Vi lå på ytterste piren, og det er jeg glad for. Stinn brakke her, observerte nervøse enskrogs leietakere som lå innerst måtte bakke seg ut med brumlende baugtrustere. Det gikk bra (så vidt jeg så), klappende båteiere bistod fra brygga.

Ny opplevelse for oss. I havn fortoner «Titan» seg som en monsterbåt. På sjøen blir alt forandret. Det er ikke problemer med navigasjon eller seilføring. Her i Adriaterhavet har man ingen tradisjon for å «ligge utenpå». Alle båter fortøyes med hekken mot brygga i tett formasjon. Det ligger «mooringropes» i sjøen som du får tilgang til når du kommer bakkende forsiktig inn i båsen. Rikelig fendring på rekka og spesielle «stern fenders» bakerst på skrogene. Folk i land tar i mot to hekktrosser, så må du ta tak i «mooringrope» og gjøre fast i baugen. Det går på et vis, men komplisert.

Denne dagen ble det ingen seiling, men en kort fossil-tur til Brac. Der fant vi ei lun vik i ly for vind og bølger. Middag i 22 gr, morgenbad neste dag.

25.mai: Nå var vi altså kommet i Adriaterhavet, og hadde noen vage planer om hvor vi ville seile, og hva vi ville se. Formen/været/humøret/vinden var slik denne morgenen, at Otoc Hvar ble et fint mål. Hvar Town har en imponerende historie (som jeg altså hadde tenkt å fortelle om, men som jeg ikke kan/klarer å få med i kveld) (otok=øy på kroatisk) og det får du en klar følelse av ved besøk i byen. Vi hadde lest litt i Lonely Planet, og fant akkurat det stedet vi var ute etter, noen spørring om veien må jo til!!!

På Konoba Menego innenfor bymuren serverer de under mottoet "No Coke, no pizza and no rice.) Det stemte godt. Det ble en flott opplevelse med "special for you".

Dette skulle være skinke av svært god kvalitet, som vesentlig ingrediens i maten. Sammen med langstekt naut, og "domestic sauce". Jeg tror nesten skinke fra "Svin på skogen" er like bra. Men det smakte godt, regninga svært overkommelig.

Hvar Town

Kroatia: Dette landet er på 54000 kv km, altså vesentlig mindre enn Norge. Populasjonen er om lag den samme. Krotene har alltid vært kroater, får vi vite. Men gjennom tidene utbyttet og okkupert av ulike makter. I deres egne øyne var Tito den siste av disse undertrykkerne. Det er mange som er enige med kroatene i dette. Deres identitet, skikker og etnisitet hadde ikke gode tider under det Jugoslaviske regimet. Etter Tito' død, øket ønsket om en kroatisk stat, og i 1991 erklærte landet sin suverenitet. Vi kjenner til hvordan dette gikk: nok en krig på Balkan. En blodig en. Som EU og resten av det siviliserte Europa ikke klarte å forhindre. Det ble en kostbar affære, både for kroater og bosniere.
Klimaet på denne tida av året er vennlig. Gjennomsnittstemperaturen er (20.mai) om lag som den er i Kristiansand 15.juli. Det regner 6 dager pr måned. Variasjonen i temperatur er også mye mindre enn vi er vant med både i Levanger og i Kristiansand. Slik skulle det ligge godt til rette, i alle fall for meg.

Det kan regne heftig, men aldri i 2 uker!!!!

Spesielt når du skal være på sjøen. Det stemte godt. To regnskurer fikk vi. På hhv 20 minutter og 45 minutter.
Havet: Kroatia er jo fjell og åser, ikke ulikt Norge. Men Preikestolen ser vi ikke der. Mange fine øyer, men påfallende fritt for skjær over og under vann!!! Men vi legger merke til en god del "formasjoner" på 8-10 m under overflata. Min ærbødige gjetning er at fjellet her er av vulkansk opphav, og slites "fort" ned av havet. Geologene vet sikkert om dette er tilfellet, jeg skal spørre en av dem en gang. Men altså vakre øyer med lune viker velegnet for ei natt på anker.

Otoci Pakleni utenfor Hvar er en slik formasjon. Her er det ly for alle vinretninger, blått vann og grønn frodig barskog på lang. Verden har jo mange paradiser, dette er ett av dem. Vi hadde to netter her, flott!!! Se ellers seilaskartet like vest for Hvar.

Dette er flyfoto av samme:

Slik er Adriaterhavet svært seilbart, spesielt for dem som ikke finner den store sjarmen med 3000 holmer og skjær utenfor Frøya. Vindforholdene er hyggelige, sjelden farlige vinder, sjelden en dag uten seilvind. Adriaterhavet har sin egen variant av den franske Mistral'en, en stabil bris som kommer fra nord/vest utover ettermiddag. Det finnes mange gode havner som ønsker deg velkommen. Men du må altså ligge i "bås", jfr ovenfor. Havneleie, vanligvis med strøm er variabel: 100 til 600 Kuna (= om lag NOK) for natta.

BÅT: Siden år 2000 har turismen eksplodert i Kroatia, og er vel i dag landets største eksportartikkel. Markedet for båtutleie er pålitelig, og meget godt regulert. Planlegg i tide, gjerne november og få "early booking offer". Det går mest i seilbåt. Skrogbåt og katamaran 38 til 50+++ fot. Du må ha minst båtførerprøve og VHF-sertifikat.

ooo000ooo

Vi forlater Hvar dagen etter. Dette blir den første virkelige seildagen. Nå skal vi til den neste øya, Otoc Vis. Det ble vi anbefalt av lokalkjente i Norge, norske turister og Lonely Planet. Det er jo alltid vanskelig å vite hva folk legger i slike anbefalinger. med disse tre gode kildene til sammen, er det vanskelig å feile, tenkte vi. Fin Mistralvind etter kl 12, vi gikk på ett legg på 3-4 timer til Vis.

Kapteinen setter storseil, meget godt fornøyd med tingenes tilstand.

Flott kveld i byen hvor et hummermåltid ble den største attraksjonen. Slikt er jo ikke så greit å få i gamlelandet lenger. Kelneren fortalte at man også i Kroatia har restriksjoner på hummerfiske, men ikke verre enn at han kunne dekke etterspørselen i restauranten. (Lonely Planet igjen!!)

På våre seilaser disse dagene hadde vi kun en enkelt uten tilstrekkelig vind. Vi seilte kryss i 12m/s uten noen tegn til vesentlig avvik fra horisontalt dekk, langt mindre noen tanke på å sette rev. Skuta fungerte på denne måten meget bra. Vi syntes vi holdt godt følge med "konkurrentene".

Men katamaransykdommen viste seg tydelig: På kryss steilere enn 60 grader, måtte vi gi tapt for kjølbåter og mer moderne seilkatamaraner.

det irriterte oss litt at "Lagoon" på sine siste modeller så ut til å ha løst dette problemet. (Kanskje kommer det flere refleksjoner om seilegenskaper for flerskrogsbåter i en seinere blogg).

I alle fall må konklusjonen bli at dette er en god hybrid av et flytende hotell og et seilfartøy.

Ferden går videre til Otoc Korcula for en ny natt i et av verdens paradiser. Passer på strømforbruket om bord, slik at vi skal ha nok batterikapasitet til å komme oss videre.