Katamaranseilas Egeerhavet 2018. Sailing with catamaran Pegasus in Aegian Ocean 2018

Det tar tid å lage BLOGG. Men mange spør om lesestoff, så da prøver vi igjen. To all my international readers, I must admit that you again have to use a translator.

Dette er jo først og fremst vårt eget minnealbum. Men det er mange som etterspør en rapport for disse turene, så vi har ikke noe å skule, alle er hjertelig velkommen.

Så skal det altså igjen handle om katamaranseilas i Middelhavet, denne gangen i Hellas. Nærmere bestemt nordlige del av Cycladene. Vi har bare ei uke på oss og vi prøver å holde fast ved at målet er veien. Nytt av året er forsøk på selfies. Jeg er usikker på hvor interessant og vellykket dette blir, se bare her:

 Det trakk ut før "Pegasus" var klar på lørdag ettermiddag. Vi har ikke lagt noen fast rute, bare en grovskisse. Vi er enige om at nattseiling skal være en nødløsning. Den første kvelden tar vi derfor sikte på å ligge på svai (=for anker) i ei fin bukt på øya EGINA.

Vi var fornøyd med å ha kommet i gang. Byssepersonalet serverte en flott middag. Ingen hadde noe stort behov for søvn, så praten gikk livlig til langt på natt.




Når mørket var kommet for godt, observerte vi et rart fenomen nede ved horisonten mot sør-øst: Det var 15-20 svake simultane blinkende lys. Om bord hadde vi jo denne gangen to nye sertifiserte sjømenn som nettopp hadde lest BOKA om sjømerker og annet obligatorisk stoff for å få Båtførerprøven. De kunne ikke huske å ha lest om dette sjømerket.

 Dette er altså mannskapet. Det er lett å se at de har det bra i disse omgivelsene. Gjennom disse turene har de lært å sette pris på sjølivet ( i alle fall i temperaturer som vi har her). Kapteinen er veldig fornøyd med at Robert og Pål Inge nå synes dette er såpass morsomt at de har valgt å ta Båtførerprøven.

Dette blir en fin seildag. Vindmeldingen er perfekt med 4-6m/s vind gjennom hele dagen  Vi er raske med å få opp duken. Det framgår av bildet at det er basal teknikk som benyttes. Ingen el-vinsjer og ikke noe rullestorseil. Værkaillen holder ord: Det er stabil vind hele dagen og spennende seilas, til dels i trange farvann

Da fikk vi den gode lyden og bruset fra baugen (e)

Vi hadde konsultert lokalkjente for å anbefale oss mange steder vi burde gjeste. En av disse plassene var øya Hydra. Her har man bestemt at øya skal være bilfri. Neonlys og parabolantenner finnes ikke.
Øya har en særegen historie. Skipsbygging har vært en hovednæringsvei her. Etter hva fikk høre av sikre kilder før turen, har de sjøsatt skip på 250 tonn her på 1700-tallet. All skog er brukt til skipsbygging, og øya er nå bare berg, sand og stein, stort sett. Øya er bare ca 20km lang og det bor et par tusen mennesker i og rundt Hydra by. For øvrig noen få spredte grender med 10-15 mennesker. Mange kunstnere bor her deler av året. Hydra har de høyeste boligprisene i Hellas.

Her er innseilingen til Hydra. Ikke mye som minner om en stolt sjøfartsøy nå. Det er ikke

 gjort mye for å presentere denne stoltheten. Havna er preget av travel turisme, noen kommer med store passasjerbåter, andre i private/leide båter. Stor trengsel i havna, men om du er tålmodig, får du klemt deg inn med hekken få meter fra restaurantbordet.
Det finnes noen lune fine verksteder gjemt i smugene innover byen.
Vi fikk ikke anledning til å se så mye på dette.



Når du først får plass, er det veldig fint å ligge i havn i Hydra. Vi legger landgangen rett på fortauet, og restauranten ligger få skritt unna. For den saks skyld så ligger det aller meste av det øya har å by på, veldig få skritt fra havna.

Man merker fravær at bar-musikk, neon og nattklubber. Det er stilt om kvelden, men nok belysning til at du kan spasere i gatene. Flott stjernehimmel, med så lite lysforurensing.

Kanskje kunne man tro at dette var et ekte "sustainable society", orn'tli Dammansamfunn!!  Virkeligheten er nokså langt derifra. Man produserer ingen energi på denne øya. Det burde vært mulig. All elektrisitet kommer i kabel fra land. Det som verre er: Man har heller ikke vann!!!!   Vannet kommer i svære tankbåter.

Så vidt vi fikk vite, er det EEN bil på Hydra, det er søppelbilen. Med så konsentrert virksomhet som her, produseres det mye avfall. Det er rent og fint i gatene. Men så fikk vi også sett denne eseltransporten: Skal du bygge her, er det eselrygg som gjelder. Her laster man gipsplater på eslene


som  forsvinner en for en opp i de trange, bratte smugene, runde for runde. Man kan vel forstå at husa er blir dyre!!!!

Vi takker for to fortryllende døgn på Hydra, letter ankeret i denne flotte lagunen, og kommer oss ut på havet igjen.




Så ble det dessverre en nokså stille dag. Vi hadde jo sett for oss en nordlig bris, men den ble ikke seilbar. Denne dagen var det planlagt overseiling på 42 nm, men det ble motordur hele turen til Kythnos. Det var på denne turen vi skulle få forklaringen på de blinkende røde lysene i horisonten. Vi hadde jo lagt merke til den lille øya Georgios på sjøkartet, og lurte litt på hvordan det kunne være der. Etter hvert blir dette klarere: Dette er ei lita ubebodd øy helt uten vegetasjon. Men det var plantet litt teknologisk "vegetasjon" der: 23 vindmøller.

Agios Georgios skimtes i horisonten

Så var det bare å studere!!!!  Det viser seg at det greske energiselskapet "TERNA ENERGY" ferdigstilte en vindpark med 23 turbiner her i 2016. I alt installert effekt er 73MW som produserer energi tilsvarende forbruket til 50 000 husstander. Dobbelt gledelig var det å se at (også her!!) er det danskene som produserer leamikken: WESTAS Vindmøller.

Her får mannskapet tilsnakk for dårlig sjømannskap, ukloke avgjørelser eller hva er det han har på hjertet her?
Det ser i alle fall ikke dramatisk ut, skal vi dømme etter kropps-språket til de tilstedeværende!!






Dette er så langt jeg har kommet med bloggen. Selvsagt finnes det hundrevis av bilder og klipp fortsatt.
Bloggen skal nok bli HELT ferdig en dag!!!!!

Catamaran sailing in Southern Turkey. Katamaran seilas i sør-Tyrkia

Blondinene i crew'et

For nye lesere av bloggen anbefaler vi "Katamaran seilas i Adriaterhavet 2014."

Da er det lettere å forstå at man lett kan bli hekta på dette. Ivrige lesere av fjorårets blogg oppfordret til ny tur. det har det blitt. Denne gangen til Tykias Middelhavskyst. Markedet for å leie båt her er om lag som i Croatia: Ryddige forhold og pålitelige partnere. Turen denne gangen går fra Fethiye til sørspissen av Tyrkia. En sjøreise på om lag 100 nm (=nautiske mil=1,8 km).

Båten er en 38 fots Lagoon. 6 m bred og 12 m lang. Det er om lag 15 kvm med salong om bord, fordelt på ute og inne-område. Sistnevnte har ikke vært i bruk til annet enn lagring av PC, redningsvester, bøker og annet utstyr. Passe mye rot, oversiktlig og greit. Det er tre gode kabiner om bord. Dessuten 2 toaletter, en flott dusj. Til framdrift i vindstilla har vi en Yanmar 20hk i hvert skrog.

Her er crew'et: Fv: Pål Inge, Kristin, Kapteinen/forfatter/fotos, Bente, Unni og Robert.  De fleste av disse har ikke vært på seilbåt før. Vi har hat LBD om bord. Dette har fungert perfekt. Etter få dager ble passasjerene forvandlet til nyttig mannskap.  I en såpass stor båt, må man tenke sikkerhet og rutiner. Disse synspunktene blir godtatt med entusiasme. Det har vært en stor glede og vi har hatt fine dager med perfekt (for en skandinav) temperatur i luft og vann. Nok vind til at skipperen ble fornøyd, og nok butikker til at shopperne har fått slå seg løs en smule.

Denne delen av mannskapet mener de må få litt ekstra landlov for å drive prioritert virksomhet. Her viser de fra dagens "produksjon" og diskuterer ulike "arbeidsteknikker"!!!! 



 



Mannskapet i ulike settinger er
gjengitt nedenfor:



 

Her har Pål Inge brovakt på autopilot.

 

Vi har satset på aktiv ferie. Seiling er jo mye jobbing. Mannskapet har lagt merke til at medbragte bøker ikke har blitt lest, men at dagene har gått alt for fort. Det har ikke vært klager ovrer urimelige belastninger. Jeg tror vi alle har hatt flere timer på trampolina i forfriskende havbris med god solvarme, enn jobbing i master og rær.

Vi hadde tenkt å holde oss unna alle greske øyer. Dette fordi det krever mye byråkati for båt og mannskap om vi skal anløpe disse. Ovenfor solnedgang like før oppankring i Castellorizo. Vi hadde plukket ut denne øya med ei lun havn for natta. Dette så storartet ut, og i løpet av kvelden hadde vi alt planlagt utflukter til flere mål på land. Vi var  enige om at dette var den ultimate "lille lokale fiskerlandsbyen" vi hadde lett etter.

Neste morgen får kapteinen imidlertid en oppfordring om å vurdere nasjonaliteten til denne havna. Han legger merke til at dekksmatrosen alt har heist det greske flagget i masta. Etter kort rådslagning, finner vi at vi altså har havnet i feil nasjon: Dette er ei gresk øy. Vi hever anker og forlater øya uten mer dramatikk.

Vi takker for oss for oss for denne gangen. Har gjort unna tanking og nødvendig prosedyre i Fethiye Marina. Så får vi se hva det blir til etter hvert.

Titan på Adriaterhavet mai 2014 Sailing Croatia Sailing Adriatic

Croatia 2014. 

Det er ikke særlig originalt å feriere i Middelhavet. Ei heller å seile i dette vennlige havet. For oss var det en uprøvd aktivitet. Så da ble dette 60-årsgaven til min kone Bente. Det er jo slik med romslige gaver, at det kanskje også kan være nyttig for giveren. Men ikke alt for synlig. De som kjenner meg best vet jo at seiling fortoner seg som en pest og plage for meg!!! Derfor tok jeg sjansen: «siden du alltid har likt Middelhavet, og nå også har lært deg å like katamaran-seiling, har jeg gleden av å tilby deg en ukes seilas på Adriaterhavet». Det gikk bra, ingen bebreidelser for ivaretatte egeninteresser. Så da er vi i gang. Kom til Split 22.mai. Ramlet raskt over flott og billig innkvartering 10 min fra havna. Brukte så 2 dager på å se byen og rekognosere i forhold til innsjekk av båt og annet.  Båtutleie er big business i Croatia.

Profesjonelle forhold. Alt gikk etter programmet. Kl 18 var vi på egen kjøl i Titan, en 40 fots seilkatamaran med god standard.

 

BÅTEN: (for landkrabber) Katamaran: Båt med to skrog. 12 m lang og 6 m bred. Romslig cockpit (uteområde på båt) og romslig salong (inneområde på båt) en trapp ned til hver side med 2 store lugarer (soverom på båt) og bad/do, likt på babord (venstre ti havs) og styrbord (høyre til havs). Du går altså rett fra cockpit til salongen uten å klatre. Grei bysse (kjøkken på båt) som del av salongen. Tilsammen om lag 25 kvadratmeter. God tumleplass til å være på sjøen!! I tillegg kommer et gedigent dekk som i baugen (foran på båt) har en svær trampoline egnet for solbad og annen «aktivitet».

For seilere: Nautitech 40 er produsert i Frankrike. Franskmenn kan båt, og har mange anerkjente verft. Denne skuta er 12 tonn og er laget i glasssfiber. En 30 HK Volvo Penta i hvert skrog. Styres uavhengig slik at båten kan snus om egen akse. Seilføringa er litt frøkenpreget. Dette er en turbåt. 40 kvm storseil  og genoa på 20 kvm gir ikke mulighet for kappseilas. Men gir trygg seilas i alle vinder. 3 rev i storseilet på 2 m hver. Masta er 12 m. Dessverre har båten ingen «flying sails».  En styreposisjon akterut på hvert skrog gir god mobilitet uten å bygge høyde eller ta plass fra cockpit. Fast overbygg over cockpit med stor luke i midten, men uten kalesj.

I planlegginga av denne bloggen, var det meningen å ha med et kapittel om "Kroatia sin historie, kultur, geografi og antropologi". Som vanlig er det mer ambisjoner enn krefter her i gården, så vi rigger ned litt. I alle fall er dette et meget interessant område, med 30ooo år med krig, vekslende makthavere og undertrykte folk. Jo mer jeg leser om dette, jo mer forstår jeg at jeg ikke forstår. Kanskje vi kan komme mer tilbake til dette. Det forunderlige er jo at for knappe 20 år siden var dette en krigssone med etnisk utrensing av beste romerske merke. Verden har ikke gått mye forover siden romerne røvet dette landet fra grekerne for 2000 år siden.

24.mai: Så kom vi oss greit ut fra havna i Split. Vi lå på ytterste piren, og det er jeg glad for. Stinn brakke her, observerte nervøse enskrogs leietakere som lå innerst måtte bakke seg ut med brumlende baugtrustere. Det gikk bra (så vidt jeg så), klappende båteiere bistod fra brygga.

 Ny opplevelse for oss. I havn fortoner «Titan» seg som en monsterbåt. På sjøen blir alt forandret. Det er ikke problemer med navigasjon eller seilføring. Her i Adriaterhavet har man ingen tradisjon for å «ligge utenpå». Alle båter fortøyes med hekken mot brygga i tett formasjon. Det ligger «mooringropes» i sjøen som du får tilgang til når du kommer bakkende forsiktig inn i båsen. Rikelig fendring på rekka og spesielle «stern fenders» bakerst på skrogene. Folk i land tar i mot to hekktrosser, så må du ta tak i «mooringrope» og gjøre fast i baugen. Det går på et vis, men komplisert.

Denne dagen ble det ingen seiling, men en kort fossil-tur til Brac. Der fant vi ei lun vik i ly for vind og bølger. Middag i 22 gr, morgenbad neste dag.



25.mai: Nå var vi altså kommet i Adriaterhavet, og hadde noen vage planer om hvor vi ville seile, og hva vi ville se. Formen/været/humøret/vinden var slik denne morgenen, at Otoc Hvar ble et fint mål. Hvar Town har en imponerende historie (som jeg altså hadde tenkt å fortelle om, men som jeg ikke kan/klarer å få med i kveld) (otok=øy på kroatisk) og det får du en klar følelse av ved besøk i byen. Vi hadde lest litt i Lonely Planet, og fant akkurat det stedet vi var ute etter, noen spørring om veien må jo til!!!

På Konoba Menego innenfor bymuren serverer de under mottoet "No Coke, no pizza and no rice.) Det stemte godt. Det ble en flott opplevelse med "special for you".

Dette skulle være skinke av svært god kvalitet, som vesentlig ingrediens i maten. Sammen med langstekt naut, og "domestic sauce". Jeg tror nesten skinke fra "Svin på skogen" er like bra. Men det smakte godt, regninga svært overkommelig.

Hvar Town

Kroatia:  Dette landet er på 54000 kv km, altså vesentlig mindre enn Norge. Populasjonen er om lag den samme. Krotene har alltid vært kroater, får vi vite. Men gjennom tidene utbyttet og okkupert av ulike makter. I deres egne øyne var Tito den siste av disse undertrykkerne. Det er mange som er enige med kroatene i dette. Deres identitet, skikker og etnisitet hadde ikke gode tider under det Jugoslaviske regimet. Etter Tito' død, øket ønsket om en kroatisk stat, og i 1991 erklærte landet sin suverenitet. Vi kjenner til hvordan dette gikk: nok en krig på Balkan. En blodig en. Som EU og resten av det siviliserte Europa ikke klarte å forhindre. Det ble en kostbar affære, både for kroater og bosniere.
Klimaet på denne tida av året er vennlig. Gjennomsnittstemperaturen er (20.mai) om lag som den er i Kristiansand 15.juli. Det regner 6 dager pr måned. Variasjonen i temperatur er også mye mindre enn vi er vant med både i Levanger og i Kristiansand. Slik skulle det ligge godt til rette, i alle fall for meg.


Det kan regne heftig, men aldri i 2 uker!!!!

Spesielt når du skal være på sjøen. Det stemte godt. To regnskurer fikk vi. På hhv 20 minutter og 45 minutter.
Havet: Kroatia er jo fjell og åser, ikke ulikt Norge. Men Preikestolen ser vi ikke der. Mange fine øyer, men påfallende fritt for skjær over og under vann!!! Men vi legger merke til en god del "formasjoner" på 8-10 m under overflata. Min ærbødige gjetning er at fjellet her er av vulkansk opphav, og slites "fort" ned av havet. Geologene vet sikkert om dette er tilfellet, jeg skal spørre en av dem en gang. Men altså vakre øyer med lune viker velegnet for ei natt på anker.

Otoci Pakleni utenfor Hvar er en slik formasjon. Her er det ly for alle vinretninger, blått vann og grønn frodig barskog på lang. Verden har jo mange paradiser, dette er ett av dem. Vi hadde to netter her, flott!!!  Se ellers seilaskartet like vest for Hvar.




Dette er flyfoto av samme:

Slik er Adriaterhavet svært seilbart, spesielt for dem som ikke finner den store sjarmen med 3000 holmer og skjær utenfor Frøya. Vindforholdene er hyggelige, sjelden farlige vinder, sjelden en dag uten seilvind. Adriaterhavet har sin egen variant av den franske Mistral'en, en stabil bris som kommer fra nord/vest utover ettermiddag. Det finnes mange gode havner som ønsker deg velkommen. Men du må altså ligge i "bås", jfr ovenfor. Havneleie, vanligvis med strøm er variabel: 100 til 600 Kuna (= om lag NOK) for natta.

 BÅT: Siden år 2000 har turismen eksplodert i Kroatia, og er vel i dag landets største eksportartikkel. Markedet for båtutleie er pålitelig, og meget godt regulert. Planlegg i tide, gjerne november og få "early booking offer". Det går mest i seilbåt. Skrogbåt og katamaran 38 til 50+++ fot. Du må ha minst båtførerprøve og VHF-sertifikat.

ooo000ooo

Vi forlater Hvar dagen etter. Dette blir den første virkelige seildagen. Nå skal vi til den neste øya, Otoc Vis. Det ble vi anbefalt av lokalkjente i Norge, norske turister og Lonely Planet. Det er jo alltid vanskelig å vite hva folk legger i slike anbefalinger. med disse tre gode kildene til sammen, er det vanskelig å feile, tenkte vi. Fin Mistralvind etter kl 12, vi gikk på ett legg på 3-4 timer til Vis.

Kapteinen setter storseil, meget godt fornøyd med tingenes tilstand.

Flott kveld i byen hvor et hummermåltid ble den største attraksjonen. Slikt er jo ikke så greit å få i gamlelandet lenger. Kelneren fortalte at man også i Kroatia har restriksjoner på hummerfiske, men ikke verre enn at han kunne dekke etterspørselen i restauranten. (Lonely Planet igjen!!)

På våre seilaser disse dagene hadde vi kun en enkelt uten tilstrekkelig vind. Vi seilte kryss i 12m/s uten noen tegn til vesentlig avvik fra horisontalt dekk, langt mindre noen tanke på å sette rev. Skuta fungerte på denne måten meget bra. Vi syntes vi holdt godt følge med "konkurrentene".

Men katamaransykdommen viste seg tydelig: På kryss steilere enn 60 grader, måtte vi gi tapt for kjølbåter og mer moderne seilkatamaraner.

det irriterte oss litt at "Lagoon" på sine siste modeller så ut til å ha løst dette problemet. (Kanskje kommer det flere refleksjoner om seilegenskaper for flerskrogsbåter i en seinere blogg).

I alle fall må konklusjonen bli at dette er en god hybrid av et flytende hotell og et seilfartøy.

Ferden går videre til Otoc Korcula for en ny natt i et av verdens paradiser. Passer på strømforbruket om bord, slik at vi skal ha nok batterikapasitet til å komme oss videre.

Et av verdens paradiser!!

Et av verdens vidundere!!

Vi fortsetter turen nordøstover igjen, og opplever de samme fine seilforholdene, trivelige mennesker og majestetiske byer med mangfoldig historie.

(KATAMARAN-) SEILING PÅ ADRIATERN:

XXX   Flott opplevelse om du liker seiling og nye kyster.

XXX   Behagelig seilvind, forutsigbart vær, majestetisk kultur og historie

XXX   Ligg i (inn-) havn eller uthavn, nok av begge deler.

XXX   Begrenset anledning til å studere kultur og severdigheter i land da dagene på havet er "dyre"

XXX   Fyll lugarene, og prisen blir som en annen ferie

Lykke til.

• 
  
• 



Krokkert

Her er altså laget fra 2011, presentasjon nedenfor.

Selvsagt trodde vi at vi var de første til å spille "Krokkert", eller ikke helt først, kanskje var det noen andre på Levanger, noen få....
Sannsynligvis var i alle fall våre foreldre de første. Helt sikkert. Men vi er i alle fall de beste, ja i hvert fall her på Levanger da......   så vidt vi vet.
Det som i alle fall er sikkert er at vi har det arti. Noen har også lagt til en ikke ubetydelig prestisje, dagen er jo lagt opp som en konkurranse, selvsagt.  I den anledning har jeg gleden av å presentere verdensmesteren i KROKKERT 2011. Den unge Krogstad, Per Hjalmar, ikke helt ukjent fra idretter med mer kroppskontakt, har roet seg med åra. Men vinnerteften er der. Ikke helt borte i krokkert heller.....  Overbevisende verdensmester altså 2011, så vidt vi vet.....  Her hedret av verten med pokal levert av Gullsmed Pettersen, som altså personlig er en meget ivrig og dedikert krokkertspille. Noe mer blasert i vinnerviljen, synes trivsel er triveligst. Tidvis ser vi imidlertid vinnerglimtet....

                       Før vi går videre mine damer og herrer, må jeg få annonsere årets verdensmesterskap som altså er 20. juni.              Jeg tror vi bruker å starte kl 18.                

Videre har vi på bildet øverst( fra ve):    Per Arve Stamnes, født høsten 1951. Nå bosatt på Ekne etter motvillig å ha forlatt Bakkan i voksen alder. Mener han ble nr 2 i fjor, det kan ikke dokumenteres. Han insisterer på innsyn i dommerprotokollene, noe han selvsagt ikke kan tillates. Så kommer altså vinneren, omtalt ovenfor.
Etter det starter vi med brødretrekløveret. Første av dem er Arne Dag Pettersen. Uten sammenligning lagets mest dedikerte krokkertspiller. Mener det er en selvfølge at han blir vinner. Alt annet oppfattes som korrupsjon. Erkjente imidlertid at han ikke ble vinner 2011.
Deretter pokalkunstneren, omtalt over. Så kommer odontolog Kjell Arne Reitan.  Han var i sin ungdom tubasolist i Levanger Skolekorps. Han gav konserter rundt omkring i verden, så vidt vi husker, ja i alle fall i Sverige. Desverre ga han opp sin musikk-karriere alt for tidlig. Han har lange tradisjoner på krokkertbanen i det hans foreldre var helårs krokkertspillere i Bakkan. Mye å forsvare. vekslende plasseringer.             

   

Den neste på det store bildet er grosserer Hallem, Bjørn. Her i profil. Han utmerker seg med en total mangel på idrettsprestasjoner, såvidt redaksjonen kjenner til. Eller var han god på 60-metern i 4. klasse tro, jo det stemmer visst, Jaaa, så har han idrettsmerket fra 1959, i gull. Men de seinere åra er han best på trivsel han også. Sett i fjorden med hurtiggående fartøy om sommeren. Mangler Båtførerprøven, har i beste fall Rløkkesertifikat, se opp. Det er en trøst at han skjelden drar veldig langt hjemmefra (i båt). Så fortsetter vi mot høyre på det øverste bildet. Det er verten som er neste. Lite å si om han. Liker krokkert og folk. Dernest kommer Jann Frode Pettersen.Han er ofte å se på andre humørfylte oppdrag sammen med 7 andre karer med god lyd. Han er musiker også på krokkertbanen, viktigst at det låter godt. Tror ikke han har oppdaget at vi driver en seriøs konkurranseidrett. Viser alle tegn til å trives. Ytterst på høyre fløy (må ikke oppfattes politisk) finnes Audun Nordahl. Mannen som vet alt om Volvo. Så vidt vi kjenner til er også han fortsatt sosialdemokrat, litt uklar politisk profil. Derimot meget tydelig sportslig profil. Krokkert er det mest ekstreme han bedriver av idrett. Periodevi svært gode prestasjoner på banen. I andre perioder leverer han helt elendige prestasjoner. Også han med lett gjennomskuelig trivsel sammen med gutta fra Bakkan.                                     

Så skal det selvsagt være mat, og mer trivsel. Så langt har vi klart å holde alle politiske diskusjoner på avstand. Det er mer enn nok av gammel nostalgi og sportslige utfordringer å ta tak i. Men maten smaker bra. Trolog er det ikke maten, men en sur kommetar som her får unge Noordahl til å se litt misfornøyd ut. Ellers denne kvelde var han i god form på alle vis. Trekløveret Pettersen til høyre.

Kollegaene Roger Fjerdingen og Tore I. Steen var desverre fraværende i 2011. Vi håper å se dem i år.

Velkommen til mer krokkert den 20. juni.