søndag 7. juni 2015

Catamaran sailing in Southern Turkey. Katamaran seilas i sør-Tyrkia






Blondinene i crew'et


For nye lesere av bloggen anbefaler vi "Katamaran seilas i Adriaterhavet 2014."

Da er det lettere å forstå at man lett kan bli hekta på dette. Ivrige lesere av fjorårets blogg oppfordret til ny tur. det har det blitt. Denne gangen til Tykias Middelhavskyst. Markedet for å leie båt her er om lag som i Croatia: Ryddige forhold og pålitelige partnere. Turen denne gangen går fra Fethiye til sørspissen av Tyrkia. En sjøreise på om lag 100 nm (=nautiske mil=1,8 km).



Båten er en 38 fots Lagoon. 6 m bred og 12 m lang. Det er om lag 15 kvm med salong om bord, fordelt på ute og inne-område. Sistnevnte har ikke vært i bruk til annet enn lagring av PC, redningsvester, bøker og annet utstyr. Passe mye rot, oversiktlig og greit. Det er tre gode kabiner om bord. Dessuten 2 toaletter, en flott dusj. Til framdrift i vindstilla har vi en Yanmar 20hk i hvert skrog.


Her er crew'et: Fv: Pål Inge, Kristin, Kapteinen/forfatter/fotos, Bente, Unni og Robert.  De fleste av disse har ikke vært på seilbåt før. Vi har hat LBD om bord. Dette har fungert perfekt. Etter få dager ble passasjerene forvandlet til nyttig mannskap.  I en såpass stor båt, må man tenke sikkerhet og rutiner. Disse synspunktene blir godtatt med entusiasme. Det har vært en stor glede og vi har hatt fine dager med perfekt (for en skandinav) temperatur i luft og vann. Nok vind til at skipperen ble fornøyd, og nok butikker til at shopperne har fått slå seg løs en smule.


Denne delen av mannskapet mener de må få litt ekstra landlov for å drive prioritert virksomhet. Her viser de fra dagens "produksjon" og diskuterer ulike "arbeidsteknikker"!!!! 











 







Mannskapet i ulike settinger er
gjengitt nedenfor:








 

Her har Pål Inge brovakt på autopilot.

 

Vi har satset på aktiv ferie. Seiling er jo mye jobbing. Mannskapet har lagt merke til at medbragte bøker ikke har blitt lest, men at dagene har gått alt for fort. Det har ikke vært klager ovrer urimelige belastninger. Jeg tror vi alle har hatt flere timer på trampolina i forfriskende havbris med god solvarme, enn jobbing i master og rær.







Vi hadde tenkt å holde oss unna alle greske øyer. Dette fordi det krever mye byråkati for båt og mannskap om vi skal anløpe disse. Ovenfor solnedgang like før oppankring i Castellorizo. Vi hadde plukket ut denne øya med ei lun havn for natta. Dette så storartet ut, og i løpet av kvelden hadde vi alt planlagt utflukter til flere mål på land. Vi var  enige om at dette var den ultimate "lille lokale fiskerlandsbyen" vi hadde lett etter.

Neste morgen får kapteinen imidlertid en oppfordring om å vurdere nasjonaliteten til denne havna. Han legger merke til at dekksmatrosen alt har heist det greske flagget i masta. Etter kort rådslagning, finner vi at vi altså har havnet i feil nasjon: Dette er ei gresk øy. Vi hever anker og forlater øya uten mer dramatikk.




Vi takker for oss for oss for denne gangen. Har gjort unna tanking og nødvendig prosedyre i Fethiye Marina. Så får vi se hva det blir til etter hvert.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar